“Romar, kjære Romar, vi har tvillinger!” gråt Tanja i telefonen. “De er så små, bare to og et halvt kilo hver, men de er friske, alt er bra!”
“Du sa jo på ultralyden at det var tvillinger,” mumlet mannen. “Gutter?”
“Ja, gutter! De er så nydelige!” gledet Tanja seg, mens tårene trillet nedover kinnene. Endelig holdt hun barna sine i armene…
…Graviditeten hadde vært en prøvelse for Tanja. Først var Roman, faren til barna, imot at de skulle få dem. Tanja og Roman jobbet sammen på et lite firma hun som regnskapsfører, han som sjåfør. Det var ikke akkurat en brennende lidenskap mellom dem, men de var unge og tilbrakte mye tid sammen. Slik ble det et forhold. Spesielt siden Roman nettopp hadde slått opp med forloveden sin, Lise, etter at hun hadde bedratt ham med en felles venn. Roman hadde sett dem kysse i bilen, og bryllupet ble selvfølgelig avlyst. Så han søkte avledning, og Tanja, en naiv jente på 20 år, nyutdannet fra yrkesskolen, var på rett sted til rett tid.
Tanja hadde aldri vært spesielt populær blant menn. Hennes ildrøde hår strittet i alle retninger, og fregner over hele ansiktet gjorde henne lik en norsk versjon av Pippi Langstrømpe. I tillegg hadde hun alltid slitt med vekten noen ganger vant hun kampen mot kakene, andre ganger var det sjokoladen som seiret. Roman var den første fyren hun hadde hatt et ordentlig forhold til, og hun elsket ham av hele sitt hjerte.
Roman prøvde først å holde forholdet skjult. Han ventet på henne bak kontorbygget, de gikk ikke på offentlige steder kanskje en tur til elva eller en benk i parken. Men i en liten by som deres ble snart alt kjent. Folk spurte ham om det nye forholdet med regnskapsføreren, og Roman, i et forsøk på å håne eksen, fortalte alle om sin store kjærlighet til Tanja. Ryktet nådde også Tanja selv, og hun ble smigret hun trodde virkelig på at Roman elsket henne.
Tanja kom fra en naboby. Hun hadde gått på yrkesskolen der og jobbet nå, mens hun bodde hos sin ugifte tante i en liten leilighet. Forholdet deres var anstrengt tanten var vant til å være alene, men likte at Tanja handlet mat og lagde mat til dem begge. Da tanten oppdaget at niesa var sammen med en gutt, ble hun glad kanskje Tanja snart flyttet? Særlig da hun fant en graviditetstest med to streker. At Tanja var kvalm hver morgen, hjalp heller ikke på mysteriet.
Tanten, Nina Petrovna, bestemte seg for å sjekke Romans familiehistorie. Hun kjente moren hans, Martha, fra skoletiden. En tur til butikken hvor Martha jobbet, avslørte en overraskelse: Martha visste ingenting om en ny forlovede. Og at jenta var gravid med sønnen hennes? Martha ble målløs.
“Sønn, viser det seg at du har en forlovede!” sa Martha til Roman. “Og her trodde jeg du sørget over Lise!”
“Hvilken forlovede? Jeg er sammen med en jente, men det er ikke noe seriøst!”
“Ikke seriøst? Hvorfor vet hele byen om det da? Hvorfor kom tanten hennes for å snakke om bryllup?”
“Bryllup? Vi har ikke snakket om noe bryllup,” sa Roman forvirret.
“Kanskje ikke du, men Tanja er gravid! Og hun tenker selvsagt på bryllup. Jeg vil møte din fremtidige kone!”
Slik fikk Roman vite at han snart skulle bli far.
“Tanja, hvorfor sa du ikke at du var gravid?” spurte han da de møttes.
“Jeg var redd,” sa hun og så ned. “Hva om du ikke ville ha barnet? Hva skulle jeg gjort da?”
Men nå kunne han ikke lenger si nei alle visste det.
De giftet seg uten stort bryllup, bare en signering og en middag i hagen hos Romans foreldre. De flyttet inn i det store to-etasjes huset hans, mens hans søster Katja, som bodde i byen, kom på “bryllupet” og rynket på nesen.
“Roman, hvordan kunne du bytte ut Lise med henne?” hvisket hun.
“Lise bedro meg!” knurret Roman.
“Jeg så henne igår hun angrer. Hun sverger på at ingenting skjedde med Sasha, at hun elsker bare deg. Har du i det hele tatt snakket med henne?”
“Jeg så dem kysse! Hun gjorde narr av meg!”
“Og nå gjør du narr av deg selv!” sa Katja sint. Hun likte ikke denne stille, usikre jenta. Ikke som Lise, hennes gode venninne.
Men Tanja var på toppen av lykken hun skulle gifte seg med mannen hun elsket. Hun la ikke merke til søsterens blikk eller Romans mørke mine.
Svigermoren tok imot Tanja ganske bra, spesielt da de fant ut at det var tvillinger. Med tiden lærte hun mer om hvordan paret hadde møttes, og det ble tydelig at Roman hadde giftet seg for å såre Lise. Han viste ingen kjærlighet til sin nye kone ingen klemmer, ingen kys, ingen interesse for de kommende barna. I stedet ble han senere og senere på jobben, spesielt etter at Tanja gikk i permisjon.
Tanja levde i sin egen lykkelige boble inntil en dag da hun møtte Lise i butikken.
“Nå skjønner jeg Roman!” lo Lise og målte henne med blikket.
Tanja kjente seg liten hun hadde gått opp i vekt, håret var ustelt, og fregnene virket enda mer fremtredende.
“Hva mener du?”
“Jeg mener at det er ikke rart han ikke skynder seg hjem! Vet du hvem jeg er?”
“Du er hans eks.”
“Eks? Nei, ikke helt,” sa Lise hånlig. “Roman giftet seg i et raseri. Dere har ingenting til felles!”
“Vi har barna!” utbrøt Tanja.
“Barna? Tror du han virkelig vil ha dem? Du bestemte alt selv.”
Tanja hørte ikke mer. Hun ble dårlig, måtte hjem, og ambulansen kom.
“Roman, kom og se barna!” ba hun ham i telefonen.
Han mumlet noe og la på. Men Tanja tenkte ikke på det hun hadde guttene sine. Han kunne ikke forlate dem!
Hjemme med tvillingene ble livet kaotisk. Kirill og Jehrim sov aldri samtidig når den ene sovnet, våknet den andre. Uten svigermoren hadde Tanja ikke klart seg. Roman derimot holdt seg unna, kom sent hjem, og ingen visste hvor han var.
“Sønn, hele byen snakker om at du er tilbake med Lise!” sa Martha en dag. “Bryr det deg ikke at du har kone og barn?”
“Nei,” sa Roman blankt. “Jeg elsker ikke Tanja. Barna… hun ville ha dem, ikke jeg.”
“Hvorfor giftet du deg da?”
“Jeg var dum. Jeg ville såre Lise.”
Tanja hørte alt. Hun hadde lurt seg på at det var sant, men nå visste hun det. Lise hadde ikke løyet.
Hun pakket sakene sine samme natt.
“Tanja, hvor skal du?” ropte Martha.
“Hjem til foreldrene mine!
