Hvordan Lasse fant en kvinne som ikke krevde penger. Men han likte det ikke.

Skjønner du, jeg har prøvd å finne en dame på datingapper mange ganger, men det tar for mye tid og krefter Jeg må sende meldinger, prøve å være interessant, banke på tastaturet, høre på deres kjedelige kvinneproblemer Hvis vi kunne unngå alt dette, ville jeg vært evig takknemlig! sa Vegard. Kan vi ikke bare gjøre slik at hun velger meg, uten at jeg må snakke, pugge vitser fra «Kjendis»-bladet, eller late som jeg er interessant?

Selvfølgelig! svarte vesenet, som var laget av grå, etsig røyk. I dag får du akkurat det du vil ha. Det er jo derfor du kalte på meg.

Bra. Så pass på at jeg ikke trenger å bruke penger på henne. Ikke en krone. Ingen kaffebesøk, ingen honningkaker på min regning, som kanskje ikke engang gir noe tilbake. Jeg vil ikke måtte ta på meg et skjorte, suge inn magen, eller late som jeg er noe Hun skal bare ta meg med hjem med en gang. Er det mulig?

Det grå vesenet fremkalte en notisblokk og penn. Det skrev ned bestillingen med samme oppmerksomhet som en flink kelner og nikket.

Som sagt, alt er mulig. Noe mer?

Jo at hun ikke krever noe materiell. Du vet hvordan norske damer er alltid må de ha iPhones, diamanter, pelskåper Jeg har aldri gitt noe, men gutta forteller. Bare ren, uselvisk kjærlighet, ikke et snev av beregning, slik som de har i utlandet, der kvinnene jobber mens mennene sitter hjemme, uten at noen dømmer dem. Her hører man bare «han er en slapptype som lar kona forsørge seg». Det vil jeg unngå.

Det ordner seg! svarte vesenet. Men Vegard, du ber om så lite. Som om du ikke har kalt på en demon, men søkt hjelp fra en datingside. Slike damer finnes jo uten magi, men du har unike muligheter. Hvorfor ikke benytte dem?

Vel, la meg tenke. Hun må være husmorlig! Vegard telte på fingrene. Flink til å rydde, lage mat, pusse, og ikke forvente at jeg skal hjelpe til det er én. At hun aldirg kjefter, alltid er kjærlig, og lyser opp når hun ser meg det er to. Og at hun ikke vil ha barn det er tre. Alle vet jo at barn er noe kvinnen vil ha, ikke jeg. Det er alt.

Så beskjeden du er Det grå vesenet ristet på hodet og så på Vegard. Jeg skal ikke blande meg, men kanskje du vil velge utseende? Slike kvinner som du beskriver finnes jo, men de er sjelden unge eller vakre. Kanskje du vil ha en student?

Ja, ja, en student! Vegard hoppet nesten av glede over at han ikke glemte det viktigste. Høy, vakker, slank, med myk hud som en fersken. Men også snill, omtenksom, med et stort hjerte. De moderne jentene har blitt så overfladiske, du vet

Selvfølgelig vet jeg det! svarte vesenet. Og et øyeblikk syntes Vegard at det smilte ondt. Men hvordan kan røyk smile? Uansett, det spilte ingen rolle. Snart ville han møte den rette. Nei, hun ville finne ham, ta ham med hjem, og

Vegard lukket øynene i forventning. Men da han åpnet dem igjen, lå han i snøen på en ukjent søppeldynge. En pølseemballasje og en fiskeskrott lå ved siden av ham. Siden hans verket, og alt rundt ham virket digert og uvant. Bare den lyse, kvinnelige latteren som fylte bakgården, hørtes like henrivende ut.

Silje, se så søt katten er! Stakkars liten, hundene har sikkert jaktet på ham! Jeg tar ham med hjem! Jeg skal stelle ham, klappe ham, gi ham mat!

Du har et godt hjerte, Thea! svarte en annen stemme, mer skarp og ubehagelig. Ser du et dyr, og så må du straks ta det med deg. Er det lurt? Hva om han begynner å mjauke om våren? Hva om han vil ha kattunger?

Han gjør ikke det, jeg tar ham til veterinæren. Kom hit, lille venn

Sterke hender løftet katten opp. Vegard ville rope, men alt som kom ut var en svak, ynkelig mjau