**Hentet for mor**
«Datteren din er hos oss. Ta med 10 millioner kroner, så lever hun. Jeg sender koordinatene senere,» sa en kraftig forvrengt mannsstemme.
«Din jævel… våg å stille krav til meg!» raste Mikael, men samtalen ble avbrutt.
Mikael var kjent som en grundig, forsiktig og streng mann.
Bare til sin elskede kone Silje og deres datter Nora var han noenlunde mild men ikke alltid.
Ved minste lille ting som ikke gikk etter hans hode, satte han alle på plass:
«Jeg er herskeren i dette huset! Det er jeg som forsørger dere!»
Og det var sant: han hadde kjøpt huset i villaområdet, Silje jobbet kun for å kle seg fin, og Nora kjørte til universitetet i den nye bilen han hadde gitt henne.
Men av og til glemte familien dette.
Nå måtte han igjen «sette ned foten» da det kom frem at Nora var sammen med en lovende fiolinist ved navn Anders.
«Han er ikke god nok for deg! Du skal ikke være sammen med ham!» knurret Mikael. «Hva slags yrke er det for en mann å stryke på en fiolin?»
Og så var han så tynn og svak. En sånn intellektuell type!
«Jeg skal gifte meg med ham! Det er mitt valg!» Nora var like sta som ham.
«Jeg har oppdratt deg, og jeg bestemmer!»
«Jeg er 18 år, pappa, hvis du har glemt det. Jeg er voksen og»
«Nok! Jeg har sagt mitt. Så lenge jeg forsørger deg, bestemmer jeg.»
Datteren løp gråtende sin vei, og Silje var sur og taus i to dager, men Mikael brydde seg ikke han hadde sagt sitt.
Dessuten hadde han virkelige problemer å tenke på ikke bare en datters kjekling.
Barndomsvennen Geir, som han startet betongblokk-firmaet med for ti år siden, hadde kommet med enda en dum idé.
De hadde så vidt betalt ned lånene, bygget et godt team, og omsider tjente de penger. Lev og nyt det!
Men nei Geir måtte alltid finne på noe nytt, maste om utvidelse.
Vanligvis ble kranglene korte, men denne gangen sto Geir på sitt og insisterte på å dele selskapet.
«Jeg orker ikke å sitte fast i dette stillestående vannet!» Selvfølgelig, det var lett for ham å komme med idéer Mikael måtte gjøre alt det tunge arbeidet!
Etter noen uker roet det seg. Geir holdt munn om utvidelser, Nora var hjemme om kveldene, og Mikael hørte ikke et ord om Anders.
Men så så han henne en kveld, arm i arm med en ung mann.
«Nora! Hva gjør du ute så sent?» brølte han og bråstoppet bilen. «Og hvem er dette?»
I halvmørket tok det et øyeblikk før han kjente igjen fyren. Og da ble han enda mer forbauset.
«Har du funnet deg en enda større taper? Skal du trosse meg? Kom deg hjem!»
Han snakket til henne som vanlig, og hun rynket bare pannen, klar til å protestere, da mannen brøt inn.
«Hvem gir deg rett til å snakke slik til folk?» sa han og løftet hodet. «Tror du penger gir deg makt til å»
«Du, din lille dritt, har helt rett jeg har penger, og jeg har makt. Men i morgen har du ikke en jobb,» avbrøt Mikael og snudde seg mot Nora. «Nå! Inn i bilen!»
Datteren kastet et blikk på mannen, ristet nesten umerkelig på hodet ikke nå og hoppet inn.
Slik skulle det være! Hvem trod
