Hun trodde egentlig at mannen bare var dårlig humør, inntil hun fant skilsmissepapirene i hans skrivebord.
«Hvor er den blå skjorten min? Den med stripene!» Victor sto midt i soverommet i bare buksene og rotet irritert i klesskapet.
«Den er i vasken,» svarte Marina fra badet mens hun satte i krøller. «Ta den lyseblå i stedet, den er også fin.»
«Jeg vil ikke ha lyseblå, jeg vil ha den blå! Hvor mange ganger må jeg si detdu må vaske i tide!»
«Victor, du brukte den for to dager siden. Jeg vasket den først i går.»
«Og? Hvis du visste at jeg trengte den til møtet, kunne du tørket den!»
Marina kom ut fra badet og så på mannen sin. I det siste hadde han vært irritert over altsuppa var for lite salt, det var støv på TV-en, eller skjorten var feil.
«Vil du at jeg skal stryke den hvite? Den passer deg godt.»
«Ikke bry deg! Jeg ordner det selv!»
Victor rev ut den første skjorten han fant fra skapet, trakk den på seg og kneppet den mens hendene hans ristet av sinne.
«Victor, hva er det som foregår? Du har vært annerledes i en uke nå.»
«Ingenting. Jeg er bare sliten. Det er mye på jobben.»
«Kanskje du burde dra til legen? Sjekke blodtrykket?»
«Marina, la meg være i fred! Ikke gjør meg til en syk mann!»
Han grep jakken sin, sekken, og forsvant ut av leiligheten mens døren smalt igjen. Marina ble stående igjen midt i rommet. Det gjorde vondt i brystet. Før hadde Victor aldri hevet stemmen. På tjue år av ekteskap kunne de telle kranglene på én hånd. Nå begynte hver morgen med klager.
På kjøkkenet ble frokosten kald. Omelett, ristet brød, kaffealt slik han likte det. Men i det siste gikk Victor uten å spise. Han sa han ikke var sulten.
Marina satte seg ved bordet og skjenket seg te. Hun måtte snakke med ham i kveld. Rolig, uten anklager. Kanskje det virkelig var problemer på jobben? Eller noe med helsen?
Telefonen ringte. Det var venninnen hennes, Nora.
«Hei! Kommer du på yoga i dag?»
«Vet ikke, Nora. Jeg er ikke i humør.»
«Hva er det som har skjedd?»
«Victor er så rar i det siste. Sint hele tiden, klager på alt.»
«Kanskje det er midtlivskrise? Min mann hadde det sånn. Kjøpte en motorsykkel og ble rolig igjen.»
«Tror ikke det. Victor er ikke sånn. Han er gammeldags, liker ikke forandring.»
«Da er det sikkert jobben. Ikke tenk for mye på det. Det går over.»
Marina sa ha det, la på, og sukket. Nora hadde retthun måtte ikke overtenke. Alle familier går gjennom slike perioder.
Hun ryddet i leiligheten, lagde lunsj. FiskesuppeVictors favoritt. Kanskje god mat kunne bedre humøret hans.
I butikken møtte hun naboene, fru Kristiansen.
«Marina! Hvordan går det? Jeg har ikke sett Victor på lenge.»
«Han jobber mye. Går tidlig om morgenen, kommer sent hjem.»
«Flittig mann. Ikke som minhan har lagt seg permanent i sofaen.»
Marina smilte, men følte seg urolig. Victor hadde virkelig begynt å bli lenge på jobb. Før ringte han alltid hvis han ble sein. Nå kom han bare sent hjem, spiste i stillhet og la seg.
Hjemme bestemte hun seg for å rydde på Victors kontor. Hun hadde tenkt på det lenge, men Victor likte ikke at noen rørte sakene hans. I dag kom han sikkert ikke før kveldhun kunne rydde i ro.
Kontoret var lite, men koselig. Bokhyller, skrivebord, en lenestol. På veggen hang et bryllupsbilde av demunge, lykkelige, med forelskede blikk.
Marina tørket støv av hyllene, feilte gulvet. Hun ville ikke røre skrivebordetder lå jobbpapirene hans, og hun ville ikke rote til noe. Men den øverste skuffen sto på gløtt, og en mappe stakk ut.
Hun ville skyve den på plass, men mappen lå i veien. Hun måtte ta den ut for å legge den pent tilbake.
På mappen sto det «Privat». Marina ble stiv. Privat? Hva slags hemmeligheter hadde Victor fra henne?
Nysgjerrigheten vant. Hun åpnet mappen.
Øverst lå et visittkort. «Andreas Pedersen, advokat innen familierett.» Under lå en utskrift fra en nettside: «Hvordan forberede en skilsmisse.» Såen søknad til skifteretten. Ferdig utfylt. Med Victors signatur.
Marina sank ned i stolen. Alt ble svart for øynene. Skilsmisse? Victor ville skilles?
Hendene hennes skalv mens hun bladde gjennom papirene. Eiendomsliste. Fordeling av leiligheten. Bankkontoer. Alt var planlagt, alt var gjennomtenkt.
Nederst lå en håndskrevet lapp. Victors håndskrift. «Si det etter nyttår. Leilighetdelt på midten. Bilentil meg. Hyttentil henne.»
Marina stirret på lappen. Etter nyttår. To uker igjen. Han hadde planlagt alt. Og hun lagde fiskesuppe og stryket skjorter.
Døren smalt. Victor var hjemme. Tidligere enn vanlig.
«Marina! Er du hjemme?»
Hun stappet papirene tilbake i mappen, skyvde den i skuffen. Gikk ut på kjø
