Tanya?” – Zhanna ble overrasket da hun så sin eksmanns søster på dørterskelen. Jenta var gjennomvåt, og vannet silte ned fra det lange håret hennes.

Martine? Kari stirret overrasket da hun så sin eksmanns søster på dørterskelen. Jenta var gjennomvåt, og vannet silte ned fra det lange håret hennes.

Det begynte å øsregne mens jeg var på vei. Sakene mine ble våte, jeg må vri dem ut Kan jeg komme inn?

Vel Kom inn. Kari skjønte at Martine hadde kommet langt: Huset hennes lå i et lukket boligområde, i en avsides gate, en femten minutters gange fra hovedporten. Hvordan Martine fant frem og kom seg inn på området var et mysterium.

Kan jeg få litt te? Martine ristet vannet av kinnet og tørket mascaraen som hadde rennet under øynene.

Tørk deg først. Kari rakte henne noen papirhåndklær. Gulvet tålte ikke fukt, og Martines våte sko truet det nylig oppussede interiøret.

Takk.

Fortell meg nå, hvorfor kom du?

Jeg trenger virkelig penger.

Hva har det med meg å gjøre? Jeg låner ikke ut penger.

Jeg vet det, jeg ber ikke om det. Jeg vil at du skal hjelpe meg å finne en jobb. Jeg gjør hva som helst! Enhver jobb! Bare de betaler Jeg vet at den nye mannen din eier en hotellkjede. Be ham om å få meg inn

Har du noen erfaring?

Ja! Martine nikket. Jeg jobbet på en kafé.

Som hva?

Som leder Jeg skulle egentlig være det men midlertidig ble jeg ansatt som servitør! Jeg var nesten blitt forfremmet.

Hvor lenge jobbet du?

Omtrent to måneder. To uker på ett sted, en uke på et annet og jeg sluttet på det tredje i går. Jeg kom ikke overens med sjefen.

Kari stirret på Martine i vantro.

Skjønner du at med et slikt «cv» vil ingen ansette deg noe sted?

Hvordan da? Tre forskjellige kaféer! Jeg har masse erfaring!

Å hoppe fra jobb til jobb gjør deg ikke mer attraktiv; snarere tvert imot.

Hva skal jeg gjøre da? Jeg trenger virkelig penger Martine så på Kari og begynte å gråte.

Hvorfor trenger du penger? Og hvorfor tror du du kan tjene dem her?

Hvor ellers kan jeg tjene dem? I landsbyen vår, der det bare er tre hus?!

Livet i Oslo er dyrt, bolig er dyrt Hvor bor du?

Først bodde jeg hos en venn, så dro jeg til broren min, men han kastet meg ut Han har en ny dame, hun ville ikke ha meg der.

Såpass? Kari rynket pannen. Minnet om eksmannen vekket ubehagelige følelser.

Han ble så slem og hard med henne! Jeg ville bo hos ham, men den kjerringen kastet meg ut! Kari, vær så snill, hjelp meg? Jeg har ingen andre å vende meg til enn deg

Jeg kan ikke love deg noe, for jeg jobber ikke selv, så jeg kan ikke skaffe deg jobb.

Men du er en kvinne! Du har innflytelse på mannen din bare be ham hjelpe meg å få en jobb der, gjennom kontakter

Jeg lover ingenting. Det avhenger av hvilke ledige stillinger han har. Min mann er på forretningsreise nå, han kommer ikke tilbake før i helgen.

Tusen takk! Jeg visste du var snill, ikke som den kjerringen Kari, kjære, kan jeg bli her over natten? Vær så snill Martine foldet hendene. Se hvor hardt det regner! Det blir snart mørkt, og jeg har ikke penger til bussen hjem.

Hvordan kom du hit?

Liftet

Åhh Kari skjønte det var farlig å sende jenta ut alene på veien om natten. Selv om Martine var en fremmed, følte Kari medlidenhet og lot henne bli i gjesterommet. Greit. Men du må dra i morgen tidlig. Jeg vil ikke ha noen snyltere.

OK, Martine lysnet. Hun strakte seg på sengen og beundret den moderne lysekronen, de fine tapetene og de dyre gardinene.

«I landsbyen vår har ingen noe sånt Kari er heldig som fikk seg en rik mann Jeg må finne en sånn! Da vil alle problemene mine løse seg!» drømte Martine.

Hun håpet på en spennende stilling, å møte en velstående singelmann og gifte seg bra, som i romaner. Men Martine skjønte ikke at vellykkede menn ikke legger merke til jenter som henne. Og at en 19-åring uten arbeidserfaring ikke ville få en høytstående stilling.

Det var akkurat det Kaj, Karis mann, sa da han kom hjem fra forretningsreisen.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe. Jeg har bare én ledig stilling til Martine.

Hva er det?

En hun ikke vil like.

Hun sa hun var villig til hva som helst, presiserte Kari.

Virkelig? Da kan hun komme klokken 6:30 i morgen. Hvis hun virkelig vil jobbe, får hun jobben.

Martine fant hotellkjedens moderne kontorbygg lett. Selv om hun var sen hun dukket opp klokken ni. Men hun følte ingen skyld hun hadde en god unnskyldning: bussen brøt sammen.

Bygget imponerte henne.

Mens hun gikk opp trappen, dagdrømte hun forestilte seg at hun gikk inn som direktørens kone, eller i det minste hans assistent.

Til jobben hadde Martine til og med pyntet seg: hun hadde på seg ubehagelige hæler, en kort skjørt og en topp som minnet om myggnett.

Det var vanskelig å gå hælen satt fast, og hun falt nesten flere ganger. Heldigvis var det ikke langt.

Martine åpnet døren brått og kolliderte med en vakt.

Hvor skal du? Han målte henne med blikket.

Til jobb!

Har du adgangskort?

Jeg har ikke noe kort.

Da har du kommet feil. Denne inngangen er kun for de med kort.

Folk som meg trenger ikke kort. Martine løftet nesen. Og du blir sparket i morgen. Du kjenner ikke igjen de viktige!

Vakten så på Martine og lo. Han hadde lyst til å si at kledd som hun var, burde hun stå på motorveien og «fange» seg en mann. Men han fikk ikke sjansen.

God dag, Kaj Hansen, sa han stramt.

Hei, Eirik, hilste Kaj, kikket på Martine og rynket pannen. Han ville be vakten få damen vekk, men fikk ikke tid.

Jeg er her for å jobbe. Martine smilte og la til: Jeg er Martine. En venn av din kone.

Kaj ble rød. Han hadde ikke forventet at Martine skulle kle seg sånn, og ønsket absolutt ikke å assosiere dette «vidunderet» med Kari.

Du er tre timer for sen! Kom med Han grep henne i armen. Og ikke si du kjenner min kone. Dere er ikke venner. Og ikke kle deg sånn igjen.

For fin, eller?

Nei! Du ser ut som en dame