Det lille øyeblikket for meg selv
For ikke lenge siden kom en venn på besøk for å drikke kaffe, og vi satt og snakket om livet. På et tidspunkt sa jeg: «Jeg må bare rydde litt på kjøkkenet, så er jeg tilbake.»
Han så på meg som om jeg nettopp hadde sagt at jeg skulle bygge et romskip. Med en blanding av forundring og beundring sa han: «Det er fint at du hjelper kona di. Jeg gjør det ikke, for selv om jeg gjør det, sier hun aldri takk. For eksempel, i forrige uke moppet jeg gulvet, og hun sa ikke engang takk.»
Jeg satte meg ned ved bordet igjen og forklarte at jeg ikke «hjalp» min kone. Faktisk trenger ikke min kone hjelp hun trenger en partner. Jeg er en partner i å ta ansvar for hjemmet, og det er ikke «hjelp» å gjøre husarbeid.
Jeg hjelper ikke min kone med å vaske, for jeg bor her også, og det er mitt ansvar å holde det rent.
Jeg hjelper ikke min kone med å lage mat, for jeg vil også spise, så da må jeg også lage mat.
Jeg hjelper ikke min kone med å ta oppvasken, for jeg bruker også de tallerkene vi spiser av.
Jeg hjelper ikke min kone med barna, for de er også mine barn, og det er min oppgave å være deres far.
Jeg hjelper ikke min kone med å vaske, henge opp og folde klær, for det er også mine og barna mine klær.
Jeg hjelper ikke hjemme. Jeg bor her, dette er mitt hjem.
Når det gjelder ros, spurte jeg vennen min: Når var sist gang du takket konen din for at hun tok seg av vasking, støvsuging, å skifte sengetøy, å bade barna, å lage mat, å rydde, og alt det andre? Men det handler ikke bare om et enkelt «takk», men om full anerkjennelse: «Wow! Du er fantastisk!!!»
Virker dette rart nå? Ser du litt rart på deg selv? Når du én gang i livet mopper gulvet, forventer du medalje men hvorfor egentlig? Har du tenkt på det, kjære venn?
Kanskje fordi du i vår maskuline kultur har lært at alt dette er hennes jobb.
Kanskje du tror alt dette bare skjer av seg selv, uten at hun trenger å løfte en finger?
Så gi henne samme ros som du forventer å få, med samme intensitet. Rekk ut hånden, vær en ekte partner, ikke en gjest som bare kommer for å spise, sove, dusje og tilfredsstille sine egne behov. Føl deg hjemme. Dette er ditt hjem også.
Den virkelige endringen i samfunnet begynner hjemme: la oss lære våre sønner og døtre hva det vil si å være en ekte partner.
