«Leide en mann for å sjokkere venninnen min og forelsket meg hjerteløst i ham»
«Ingeborg, fikk du invitasjonen fra Rita?»
«Joa, men jeg drar ikke,» sa jeg i telefonen.
«Hva mener du? Det er jo vår venninne, pluss at bryllupet blir storslagent hun gifter seg jo med en utlending! Det blir fest på byens fineste restaurant!» sa Julie.
«Nei, jeg har ingen å ta med. Du vet hvordan det er med Ivar det er slutt. Jeg orker ikke å møte Rita alene, hun kommer bare til å le av meg!»
«Greit, jeg kommer forbi i kveld. Vi finner på noe,» sa Julie og la på.
Jeg hadde kjent Rita og Julie siden høyskolen. Med Julie var jeg fremdeles bestevenninner, men Rita hadde vi litt mer på avstand. Hun hadde flyttet til utlandet for noen år siden, og nå kom plutselig denne bryllupsinvitasjonen.
Rita hadde alltid vært litt overlegen og nå forventet hun tydeligvis at vi skulle dukke opp med kjærester. Men siden jeg var singel, hadde jeg bestemt meg for å la være. Jeg orket ikke å være den stakkarslige ensomme venninnen hun kunne fnise av.
Julie dukket opp som lovet.
«Ingeborg, jeg har en idé! Vi finner deg en kjæreste. Eller en mann. Avhengig av hva du foretrekker?»
«Hæ? Hvilken mann? Hva har du funnet på nå?» Julie var alltid full av sprø idéer, og nå hadde hun tydeligvis fått en ny.
«Jeg har hørt om et byrå som leier ut menn! Det er perfekt!»
«Nei, nå må du slutte! Skal jeg bestille en mann på nett som om han var en pizza?»
«Ingeborg, ikke en «mann» en gentleman! Selv om det bare er på låns. Poenget er at Rita skal få svi, ikke sant? Så la oss gjøre det! Jeg har allerede ringt og ordnet alt.»
«Julie, du er umulig! Hvem i all verden sender de?»
«Jeg bestilte en pen, høflig fyr i en fin bil. Greit? I morgen klokka 19 venter han på deg ved kinoen. Dere kan avtale detaljene han kan spille enten kjæreste eller forlovede, det er opp til deg.»
«Vent litt hvordan skal jeg kjenne ham igjen? Og hva koster dette?»
«Slapp av, det er ikke dyrt. Han kjenner deg igjen jeg sendte bilder. Nok snakk, nå skal vi finne deg en kjole!»
Neste dag gikk jeg for å møte «mannen på låns». Etter å ha gått litt rundt ved kinoen, satte jeg meg på en benk.
«God kveld, er du Ingeborg?» sa en fremmed mann. «Jeg heter Magnus.»
Jeg målte ham med blikket og måtte innrømme at Julie hadde rett han var virkelig kjekk.
«Ingeborg, venninnen din forklarte alt. Ikke bekymre deg, dette ordner seg. Jeg skal nok klare å spille din kommende ektemann.» Han smilte og rakte meg en vakker bukett.
«Åh, du trengte ikke!» Jeg rødmet.
«Ingeborg, skal vi ta en liten tur? Fortell meg litt om deg selv, så jeg ikke bommer.»
«Selvfølgelig!»
Vi gikk rundt i byen i timevis, og til slutt skrev Magnus ned adressen min og sa han skulle hente meg lørdag.
Jeg var helt betatt. Han var så hyggelig hvorfor i alle dager jobbet han med dette?
På lørdag ringte Magnus.
«Ingeborg, er du klar? Jeg er der om ti minutter.»
«Ja, ja, jeg kommer!»
Da jeg så ham utenfor, var jeg like ved å besvime. Magnus sto der i et stilig dress og en flott bil og han så så god ut at jeg nesten glemte å puste.
«God morgen, kjære! Hop inn, vi har litt hastverk,» sa han og smilte. «Hvordan er skuespillet mitt?»
«Perfekt!» lo jeg.
Ritas bryllup var virkelig overdådig. Da hun så meg, smilte hun selvtilfreds men da hun fikk øye på «mannen» min, ble smilet borte. Ikke rart hennes nye ektemann var dobbelt så gammel, skallet og litt for rund.
Jeg følte meg selvsikker for en gangs skyld. Rita hadde alltid latterliggjort meg og sagt at jeg var for kjedelig til å få meg en mann. Kanskje hun hadde rett men i dag skulle hun få se.
Magnus var helt perfekt. Han holdt seg kun til meg og lot som om han ikke så noen andre.
«Ingeborg, fornøyd?» hvisket Julie.
«Ja, tusen takk!»
«Likte du Magnus?»
«Veldig, men hva er vitsen? I morgen har han glemt meg,» sukket jeg. Jeg ønsket at denne dagen aldri skulle ta slutt.
Julie smilte mystisk og forsvant.
«Ingeborg, har du noen gang sett byen vår om natten?» spurte Magnus.
«Nei, jeg sover som regel,» smilte jeg.
«Så synd! Det er helt magisk. Vil du stikke av fra festen, så skal jeg vise deg?»
«Ja, absolutt!»
Vi sa høflig farvel til brudeparet.
«Takk for i kveld, Rita! Alt var fantastisk,» sa jeg.
«Så hyggelig at dere likte det!»
«Ja, nydelig bryllup! Men nå vil jeg gjerne ha litt tid alene med min kjære,» sa Magnus og la armen om meg.
«Jaha, så klart! Så hyggelig å møte din mann,» sa Rita gjennom sammenbitte tenner.
Hele natten kjørte vi rundt i byen. Magnus fortalte om alt mulig, og jeg lurte på hvordan han kunne vite så mye. Var dette virkelig en mann som leide seg ut for penger?
Da morgenen kom, kjørte han meg hjem.
«Ingeborg, jeg har virkelig hatt det hyggelig. Du er en fantastisk jente.»
«Takk, Magnus. Hvor mye skylder jeg deg?»
«Ingenting. Julie har allerede betalt.»
«Takk igjen, og ha det bra!» Jeg gikk ut av bilen og brast i gråt så snart døra lukket seg. Jeg var hjerteskjært forelsket i en mann jeg aldri skulle treffe igjen.
Senere ringte Julie.
«Hvordan går det?»
«Fælt,» sukket jeg.
«Så du likte ham?»
«Selvfølgelig likte jeg ham! Men hjelper det? Jeg kan jo ikke leie ham for alltid.»
«Ok, ikke vær sur. Vi sover på det, og i kveld kommer jeg på besøk!»
Om kvelden ringte det på døra. Der sto Julie og Magnus.
«Overraskelse!» ropte Julie og klemte meg. «Møt min bror, Magnus den samme fyren jeg har prøvd å sette deg opp med i årevis!»
«Hva? Dette var en felle? Magnus, jobber du ikke for det byrået?»
«Nei, vi lurte deg! Hvordan skulle vi ellers fått deg til å møte ham? Du er jo sta som et vær! Skal vi komme inn, forresten? Vi har kake og champagne.»
«Vel, hvis det er kake… Kom inn da,» lo jeg.
«Hei,» sa Magnus og klemte meg.
Nå har Magnus og jeg væ
