Hun gikk Ingebjørg langsomt over den perfekt klipte plenen, som om hun trådte inn på en scene. Hver bevegelse var nøye beregnet, kaldt gjennomtenkt. Hun visste: dette var ingen enkel tilbakekomst. Dette var hennes hevn.
Onkel Lars’ øyne brant nesten gjennom henne. Han klynget til stokken så hardt at knokene hvitnet. Blikket hans bar alt sinne, forakt, men også det gamle, rovdyraktige skinnet som hadde knust alle i sin vei i tiår.
«Kjøpe?» spurte han hånlig. «Pike, disse husene tilhører min familie. Min ætt. Så lenge jeg lever, forblir de her.»
Ingebjørg tok et skritt nærmere.
«Nettopp derfor,» sa hun lavt. «For du har ikke lenge igjen å leve.»
Mannen leppene skalv. Han prøvde å le, men et hosteanfall tok ham. Årene, spriten og makten hadde gjort sitt.
Bak gjerdene dukket det opp ansikter. Alle så hva som skjedde, men ingen våget å gripe inn. Nysgjerrigheten var sterkere enn frykten.
«Du har mistet forstanden, Inga,» knurret den gamle. «Ingen selger deg noe.»
Ingebjørg trakk frem en mappe fra vesken.
«Dette er kontrakter. Jeg har allerede kjøpt halve gata. Tante Åse hadde gjeld, sønnen hennes gikk konkurs. Onkel Olavs bedrift gikk under. Alle kom til meg.»
Lars’ øyne glitret.
«Løgn!»
Ingebjørg åpnet mappen og viste kopiene.
«Dette er bare begynnelsen. Men du, onkel Lars, har hemmeligheter som er verdt mer enn disse veggene.»
Den gamle mannen vaklet.
«Hvilke hemmeligheter?»
Ingebjørgs smil var iskaldt.
«Tror du jeg ikke vet noe? Jeg vet hvordan du ble «enke» på den tiden. Jeg vet at mor min forsvant en morgen, og du sa det var et hjerteinfarkt. Ingen obduksjon. Ingen spørsmål. Du betalte leger og politifolk.»
Det løp en mumling gjennom nabolaget. Redde øyne glimtet bak vinduer.
«Løgn!» hylte Lars. «Alle vet hun var syk…»
«Syk?» avbrøt Ingebjørg hardt. «Eller var hun bare i veien for deg og formuen din?»
Mannen vaklet, men fant stemmen igjen.
«Du har ingen bevis.»
Ingebjørg løftet hånden.
«Hva er dette da?»
Hun trakk frem en tynn, slitt notatbok. Den gamles ansikt ble askegrått.
«Den…»
«Ja. Mors dagbok. Jeg fant den i en kiste hos en gammel slektning. Alt står der. Frykten hennes, klagene. Hun skrev at du smuglet medisin i teen hennes for at hun skulle virke svak. At du forfalsket testamente
