Fikk han ikke fri fra jobb? I det siste hadde arbeidsmengden økt, så han kom ofte sent hjem.
Maren la barna for å sove og gikk på kjøkkenet for å lage seg en kopp te. Stian var fremdeles ikke kommet hjem. Den siste tiden hadde han vært veldig opptatt på jobb og kom ofte for sent.
Maren syntes synd på mannen sin og prøvde å spare ham for hjemlige bekymringer. Han var tross alt familiens eneste forsørger. Etter bryllupet hadde de blitt enige: Maren skulle ta seg av hjemmet og de fremtidige barna, mens Stian sørget for en behagelig tilværelse. Én etter én kom tre barn til verden. Han ble glad for hver enkelt og sa han ikke ville stoppe der.
Men Maren var sliten av de endeløse bleiene, barnematene og søvnløse nettene. Hun bestemte seg for å ta en pause fra å få flere barn.
Stian kom hjem langt på natt. Han virket litt fjollete. Da hun spurte hvorfor han var så sen, svarte han:
«Maren, vi har jobbet så mye, så vi bestemte oss for å slappe litt av.»
«Å, du stakkars!» smilte Maren. «Kom, så skal jeg lage deg mat.»
«Trenger ikke. Vi spiste karbonader ødela appetitten. Jeg går heller og legger meg.»
8. mars, kvinnedagen, nærmet seg. Maren ba moren sin passe barna og dro til kjøpesenteret. Hun ville feire dagen spesielt: en romantisk middag, bare de to. Moren hennes tok gjerne barna.
I tillegg til mat og gaver bestemte Maren seg for å kjøpe noe til seg selv. Det var lenge siden hun hadde kjøpt noe hun syntes det var flaut å ta penger av mannen til klær, og hun hadde ingen steder å gå med dem heller. Siste kjøp hadde vært en hjemmedress, men den passet ikke til en fin aften. Maren gikk inn i en av klesbutikkene, plukket ut noen kjoler og begynte å prøve dem.
Mens hun prøvde den andre kjolen, hørte hun en kjent stemme fra garderoben ved siden av:
«Mmm, jeg skulle ønske jeg kunne kle av deg allerede!»
En kvinnelig latter svarte.
«Vent litt, din gluping! Gå heller og finn noe til kona di!»
«Hvorfor skulle hun trenge det? Hun drukner i barneoppdragelsen. Barna bryr seg ikke om hva hun har på seg bare de får mat, bleier og leker! Jeg gir henne kanskje en mikser! Eller en brødbakemaskin la henne bli glad!»
Det kjentes som om iskaldt vann ble helt over Maren. Hun prøvde å lage så lite støy som mulig mens hun automatisk fortsatte å prøve kjolen og hørte på stemmene ved siden av.
«Hva om hun spør hvor du brukte så mange penger?» fortsatte kvinnen å knegge. «En mikser og brødbakemaskin koster jo ikke så mye»
«Hvorfor skulle jeg svare på hvor jeg bruker MINE penger? Jeg er den som jobber, mens hun sitter hjemme og får alt hun trenger! Jeg gir henne en viss sum til husholdningen, og det må holde! Hun burde takke meg for det.»
Det virket som om de var ferdige med prøvingen, for stemmene forsvant. Maren kikket forsiktig ut fra garderoben. Akkurat som hun trodde: hennes kjære mann sto ved kassen med en blondine og betalte for handelen. Etter å ha betalt snudde han seg mot henne og kysset henne rett på munnen, uten å bry seg om kassadamen.
«Er alt i orden?» Maren skjønte at hun hadde sittet lenge i garderoben og stirret på ett punkt.
«Ja, ja, alt er bra!» Hun dro i gardinen og rakte selgeren kjolene. «Jeg tar dem alle sammen.»
Hjemme, etter å ha sagt farvel til moren og lagt barna til middagslur, lurte Maren på hva hun nå skulle gjøre. Hun hadde ikke ventet slik svik fra mannen sin. Ikke bare bedrag, men måten han behandlet henne på og hvordan han undervurderte hennes innsats for familien.
Hun ville løpe og be om skilsmisse, men tvang seg til å stoppe og tenke.
«Hva om jeg ber om skilsmisse, han drar til blondinen, og jeg sitter igjen alene med barna uten inntekt? Barnebidrag? Det blir vel bare småpenger Hva skal vi leve av?»
Ved kvelden hadde hun tatt en beslutning. Stian var ikke sen den dagen på grunn av «jobben». «Han har nok fått nok kjærlighet for dagen,» tenkte Maren likegyldig. All følelse hun hadde hatt for ham var borte. Han var en fremmed nå. Det eneste som plagde henne var om han ville ha intimitet noe hun ikke lenger kunne gi ham.
Men mannen hadde tydeligvis fått alt han trengte fra elskerinnen og nærmet seg ikke Maren.
Neste dag skrev Maren en CV og sendte den til ulike bedrifter og bemanningsbyråer. Nå måtte hun bare vente. Hver dag sjekket hun e-posten. Endelig kom det et svar. Hun ble innkalt til et intervju i en av byens bedrifter akkurat der mannen hennes jobbet. Maren tenkte lenge på om hun burde dra, men bestemte seg til slutt for at det var verdt et forsøk.
Etter å ha bedt moren passe barna, dro Maren på intervjuet. Etter nesten to timer med samtale fikk hun tilbud om en god stilling med fleksible arbeidstider. Lønna var ikke høy til å begynne med, men nok til å forsørge seg selv og barna.
Hun kom hjem som på vinger. Moren, som så hvor glad datteren var, spurte hva som hadde skjedd.
«Mamma, Stian har bedratt meg!» utbrøt Maren gladlig. Moren, som troddd datteren hadde mistet forstanden, tok henne i hånden og satte seg ved siden av henne på sofaen.
«Maren, hva er det du sier? Hvordan kan Stian bedra deg? Han jobber jo hele dagen!»
«Nei, han går til kjæresten sin!» Og Maren fortalte alt hun hadde hørt i garderoben. Moren ristet på hodet og spurte:
«Hva skal du gjøre nå?»
«Jeg skal be om skilsmisse! Og forresten, jeg har fått en jobb med fleksible timer. Nå skal jeg søke om barnehageplasser, og så snart alle barna begynner der, skal jeg jobbe fulltid!»
«Jeg skal ikke overtale deg! Svikt kan man ikke tilgi! Dette er bare begynnelsen, spesielt siden han ikke verdsetter deg som person. Jeg skal hjelpe deg med barna!»
«Takk, mamma!» Maren klemte henne hardt.
Den 7. mars kom Stian sent hjem igjen. Maren spurte ham ikke om noe. Stian, overrasket over hennes likegyldighet, begynte å unnskylde seg:
«Maren, vi jobbet til sent igjen» Men Maren avbrøt ham og ba ham legge seg.
Neste morgen, mens hun satt på kjøkkenet og ga barna frokost, kom Stian inn og overrakte henne en gave en brødbakemaskin.
«Her, kjære, for å gjøre livet lettere for deg!» Han prøvde å kysse henne, men Maren trakk seg unna og reiste seg uten
