Det virker som du har glemt at denne leiligheten er min kjøpt før ekteskapet! sa jeg kaldt da jeg hørte mannen min gi ordrer om hjemmet mitt.
Ingrid satte kaffekoppen sin på vinduskarmen og stirret tankefullt ut. Hun hadde spart til denne leiligheten i ti år, jobbet to jobber. Hver eneste krone hun la til side, mens hun nektet seg selv alt. Og nå
«Ingrid, jeg bestemte meg for å flytte litt på møblene,» kom stemmen til svigermoren fra stuen. «Den sofaen er helt klart feil plassert.»
Ingrid sukket. Anne Marit hadde kommet uten å varsle, bare åpnet døren med sin egen nøkkel som for øvrig hun hadde fått lagd, «bare i tilfelle».
«Det er ikke nødvendig å flytte på noe,» sa Ingrid og gikk inn i stuen. «Jeg har det fint slik det er.»
«Hvordan kan du ha det fint?» svigermor slo ut med hendene. «Alt er feil etter feng shui! Jeg så et program om det i går»
«Anne Marit, jeg vil virkelig ikke ha noe endring.»
«Erik!» ropte svigermoren da hun så sønnen sin komme inn. «Si til kona di at i en familie bør man høre på de eldres råd.»
Erik nølte, så fra moren til kona.
«Mamma, kanskje ikke nå?»
«Når da? Din far og jeg blir ikke yngre. Snart trenger vi noen til å passe på oss. Og dere har så mye plass her»
Ingrid knyttet nevene. Der var det. Det hun hadde fryktet helt siden bryllupet. Anne Marit testet grunnen for et flyttetilbud.
«Dere har en fin tre-roms leilighet,» minnet Ingrid henne på.
«Fin, sier du!» svigermor viftet avvergende. «Femte etasje uten heis. I vår alder er det tungt. Og dere er i andre, butikker i nærheten»
«Mamma, vi snakker om dette senere,» prøvde Erik å skyve inn.
«Hva er det å snakke om? Jeg trodde vi var en familie. Og familier hører sammen. Søsteren din tok oss inn med en gang»
«Livs mann kjøpte deres leilighet,» kunne ikke Ingrid la være å si. «Og jeg tjente denne leiligheten på egen hånd. Før ekteskapet.»
«Å, der har vi det!» svigermor slo hendene sammen. «Min, din I en familie skal alt deles!»
«Ingrid har rett,» sa Erik uventet bestemt. «Dette er hennes leilighet.»
«Gutt, hva er det du sier?» Anne Marit tok seg teatralsk til brystet. «Jeg har ofret alt for deg Og nå»
«Mamma, ikke nå, vær så snill,» tok Erik moren i armen. «Kom, jeg følger deg ut.»
Da døren lukket seg bak moren, sank Ingrid trett ned i en stol. Tre år som gift, og disse samtalene stoppet aldri. Først var det hint, så råd om oppussing, og nå var det rett ut
«Beklager moren min,» Erik satte seg ved siden av henne. «Du vet hun bekymrer seg for oss.»
«For oss?» Ingrid smilte bittert. «Hun vil bare kontrollere hvert eneste skritt.»
«Å, ikke vær sånn»
«Erik, hun kommer uten å varsle. Hun flytter på tingene mine. Hun kritiserer alt fra gardinene til maten min. Og nå vil hun også flytte inn!»
«De blir virkelig ikke yngre,» sukket Erik. «Kanskje vi burde tenke på det? De er jo mine foreldre»
Ingrid spratt opp som om hun var brent.
«Hva mener du med tenke på det? Foreslår du virkelig at de skal bo her?»
«Vel, ikke akkurat nå Men etter hvert»
«Erik, denne leiligheten er det eneste jeg har tjent på egen hånd. Ti år med sparing, forstår du? Det er mitt sted, mitt»
«Nå vårt,» korrigerte Erik mildt. «Vi er en familie.»
Ingrid ble stille, lamslått. En tanke fløy gjennom hodet: «Du også? Regner du allerede leiligheten min som din?»
«Forresten,» fortsatte Erik som om ingenting hadde skjedd, «siden vi snakker om leiligheten Jeg snakket med en eiendomsmegler.»
«Hvilken megler?» Ingrid stivnet.
«Moren min anbefalte en hun kjenner. En dyktig fyr. Han sier at hvis vi selger din leilighet»
«Hva?!» Ingrid snudde seg mot mannen. «Selge MIN leilighet?»
«Vår,» rettet han. «Hvis vi selger vår og foreldrenes, kan vi kjøpe et lite hus utenfor byen. Plass til alle, og renere luft»
Ingrid stirret på ham, kunne ikke tro sine egne ører. Hadde han og moren hans allerede planlagt alt? Bak ryggen hennes?
«Erik, forstår du hva du sier?» Stemmen hennes skalv. «Hvilket hus? Hvilket salg?»
«Kjære, det er logisk,» sa Erik i samme beroligende tone han brukte når han kranglet med moren. «Hvorfor ha en byleilighet når vi kan»
Dørklokka ringte. På terskelen sto en mann i dress.
«God kveld. Jeg er fra eiendomsmeglerkontoret. Jeg hadde avtale med Erik Johansen»
«Kom inn,» Ingrid slengte døren opp. «Perfekt timing.»
Erik ble hvit i ansiktet.
«Ingrid, vent»
«Nei, kjære, du får vente,» hun snudde seg til megleren. «Visste du at denne leiligheten utelukkende er eid av meg? Kjøpt før ekteskapet?»
Megleren så forvirret på Erik.
«Men mannen din sa»
«Mannen min sier mye,» Ingrid trakk fram en mappe med dokumenter. «Her, se selv. Eierskapsbeviset. Og datoen for ekteskapet. Ser du forskjellen?»
«Jeg forstår,» me